Tjue språk, ett selskap: Der maskinoversettelse holder og der den svikter
Hva maskinoversettelse håndterer godt i stor skala, hva som fortsatt trenger en morsmålsbruker, og hvordan du avgjør hvilket innhold som får hvilken behandling.
Å oversette en side på 1200 ord til tjue språk pleide å være en innkjøpsordre, en pris per ord og to ukers leveringstid. Nå er det et skript som kjører over natten. Den endringen er reell, og de fleste selskaper har ikke justert tenkningen sin etter den. De behandler fortsatt oversettelse som en budsjettpost som skal rasjoneres, mens begrensningen har flyttet seg et helt annet sted.
Hva maskinene får til
Tre ting, pålitelig.
Volum, åpenbart. En modell produserer en kompetent japansk versjon av tjenestesiden din på den tiden det tar å lese dette avsnittet, og det tjuende språket koster det samme som det andre.
Konsistens, hvis du gir den noe å være konsistent med. Mat en modell med en ordliste — produktnavnene dine, termene du oversetter og termene du aldri oversetter — og den vil holde på det vokabularet over hundrevis av sider bedre enn en vekslende gruppe frilansere noen gang gjorde.
Og, minst verdsatt, ferskhet. Den stille svikten i de fleste flerspråklige selskaper er ikke en dårlig oversettelse, det er en gammel en. Den engelske siden oppdateres fire ganger i året; den tyske siden beskriver fortsatt fjorårets priser fordi ingen ville betale for å gjøre den om. Når ny oversettelse er nesten gratis, slutter du å lappe og genererer rett og slett på nytt fra kilden. De tjue språkene dine sier det samme fordi de alle ble produsert fra den samme setningen i går.
Der et menneske fortsatt ikke er valgfritt
Tiltaleform er det første stedet det svikter. Formell eller uformell tiltale er en forretningsbeslutning, ikke en språklig, og en modell vil ta den for deg på inkonsekvent vis på tvers av språk og noen ganger innenfor én enkelt side. Bestem det én gang per marked, skriv det ned, og kontroller det.
Deretter alt med juridisk eller økonomisk tyngde: kontrakter, garantier, sikkerhetsinstrukser, regulatoriske påstander, prisvilkår. Ikke fordi oversettelsen sannsynligvis er feil, men fordi det er dyrt å ta feil og gjennomgangen er billig til sammenligning.
Deretter alt som blir en identifikator — en URL, et filnavn, en språkkode i en konfigurasjonsfil. Dette er ikke oversettelsesproblemer, det er tekniske problemer i oversettelseskostyme, og de gir de styggeste feilene.
Til slutt teksten som bærer merkevaren: overskriften på forsiden, slagordet ditt, de to setningene en kunde kommer til å huske. En modell produserer en forsvarlig gjengivelse. En morsmålsbruker produserer en som høres ut som at et menneske skrev den med hensikt.
Feilene er ikke de du forventer
I praksis er det ingen som går på en smell på grunn av en klosset setning på nederlandsk. De går på en smell på grunn av siden som aldri ble publisert. En språkkode som spriker mellom to konfigurasjonsfiler, og én lokalitet produserer stille ingen fil i det hele tatt — mens indekssiden fortsetter å lenke til den. Det er en levende 404 i et marked du ikke kan lese, og den kan bli stående i månedsvis.
Beslektet: modeller feiler ujevnt. Ett språk vil feile oversettelsesrunden sin hver eneste kjøring mens nitten går gjennom, og med mindre noe sjekker etter manglende utdata, merker ingen det, fordi ingen på teamet ditt leser det språket. Bygg kontrollen. La rørledningen si tydelig fra når et språk kommer tomt tilbake.
Del innholdet i nivåer, ikke språkene
Den nyttige beslutningen er ikke hvilke språk som fortjener mennesker — det er hvilket innhold som gjør det. En brukbar inndeling:
- Alltid gjennomgått av menneske: kontrakter, priser, sikkerhets- og regeltekst, forsiden, de tre viktigste kommersielle sidene per marked.
- Gjennomlesing av morsmålsbruker: tjenestebeskrivelser, kampanjetekst, alt kundevendt som bærer merkevarestemmen.
- Publiser maskinresultatet, rett opp ved tilbakemelding: bloggarkiver, støtteartikler, dokumentasjon, endringslogger. Alternativet er ikke en bedre oversettelse, det er ingen oversettelse i det hele tatt.
Det tredje nivået er der økonomien faktisk lønner seg. Fire hundre støtteartikler på tjue språk ville aldri blitt godkjent som et prosjekt. Nå er det en helg.
Regningen ingen budsjetterer med
Publiser på tjue språk, og folk vil skrive til deg på tjue språk. Innkommende henvendelser er kostnaden som overrasker selskaper, og den lander på salg og support, ikke på markedsføring. Før du utvider språklisten, svar på ett spørsmål: når en kunde svarer på koreansk, hvem leser det, og hvor raskt. Hvis svaret er ingen, har du ikke åpnet et marked. Du har bygget en svært godt oversatt vegg.
Vi driver dette nettstedet på tjueén språk med nøyaktig denne ordningen — maskinoversettelse bærer lasten, mennesker plasseres der det koster noe å ta feil. Det fungerer. Det fungerer fordi grensen mellom de to er skrevet ned, ikke improvisert hver gang.
Gjør det samme, og oversettelse slutter å være et budsjettspørsmål. Det blir et spørsmål om hvor du bruker oppmerksomheten din — som er det eneste knappe godet du hadde til å begynne med.